Hedmark Juniorspellmannslag er et aktivitetslag under Hedmark Folkemusikklag.
Våren 1991 tok Ingrid Risbakken, Løten, Bente Kvile Buflod, Trysil, og Ellen T. Gjerstadberget, Sør-Odal, initiativ til å starte et barnespellmannslag i Hedmark. Målet var at barn og unge som spilte fele skulle bli kjent med andre som hadde samme interesse, og at de skulle få trening i samspill. Ingrid, Bente og Ellen ønsket også å skape et miljø¸ som kunne sikre kulturarven for framtida.
På den første øvinga på Løten Ungdomsskole 6. april 1991 kom det over 30 barn fra 11 kommuner.
Jørgen Østvang var også en viktig støttespiller for Juniorspellmannslaget i mange år fram til 1998 da Marit L. Westling tok over det pedagogiske ansvaret. I dag er det hun og mannen, Thomas Westling, som jobber sammen med barna. Thomas er en enorm inspirasjonskilde med sine improviserte 2. stemmer. Ingen vet hva som kommer ut av fela hans.
Hedmark Juniorspellmannslag har 20 felespillende barn og ungdommer i alderen 9 til 19 år med på denne produksjonen. Medlemmene kommer fra Tynset i nord til Nord-Odal i sør. I tillegg til å ha medlemmer fra Hedmark fylke hører 5 av medlemmene hjemme i Akershus og en i Buskerud fylke.
Lagets aktivitet varierer, men vi møtes stort sett 3 ganger pr. semester. Det viktigste målet vi har hatt hvert år er å delta på Hedmark Folkemusikklags stevne. De siste årene har vi også deltatt på både Landskappleiken og Distriktskappleiken. Den beste plasseringa vi har fått fikk vi på Landskappleiken på Gjøvik i 2003, der ble vi nr 3 i klassen for Juniorspellmannslag.
En annen stor begivenhet var da vi sammen med fiolinelevene fra Nes Kulturskole fikk være med på KUDRAMUDA i Oslo Konserthus høsten 2002. KUDRAMUDA er en festforestilling i regi av Akershus kulturskoleråd der det gis en smakebit på mangfoldet av hva som finnes av aktiviteter i kulturskolene i fylket.
Ei øving i året reiser vi på overnattingstur. Disse turene er viktig både for det sosiale sam-holdet og for lagets musikalske utvikling. På en av disse helgesamlingene hadde vi vår egen minikappleik. Det fine med den kappleiken var at alle var vinnere!
Medlemmene har også fått prøve seg som komponister, resultatet kan dere høre på CDen. Siden det for enkelte virket litt skummelt å komponere ble laget delt inn i 4 grupper der de fikk i oppgave å komponere ett vek hver. Resultatet har blant annet blitt “Gjeddevalsen” og “Nødutgang”som ble komponert da vi var på hyttetur ved Gjeddevatnet i Nord-Odal våren 2003.
Flere av medlemmene er allerede drevne komponister, ett godt eksempel på en slik ny-komponert slått er Inga Myhrs ganglåt.
Repertoaret for øvrig er tradisjonsmusikk fra Hedmark fylke. Siden medlemmene kommer fra ulike steder, blir det til at vi lærer oss slåtter fra hele fylket. For oss er det viktig at slåttene fenger, og at de ikke er for vanskelige å spille,men det er ikke dermed sagt at de er alt for enkle. Det er mange ting som skal legges til for å få den rette dåmen i spillet, og her ligger det stadig nye utfordringer.
Mye av vårt musikalske uttrykk skaper vi gjennom arrangementene. De legges til rette slik at det skal være utfordringer til alle, uansett nivå. Ofte når det kommer nye medlemmer, særlig de aller yngste, lærer de seg kompestemme først, og etter hvert som de blir flinkere, lærer de seg melodien. Som oftest er det de eldste i laget som får utfordringen med å spille 2. stemme.
Mange av medlemmene er veldig aktive i lokalmiljøet, særlig er etterveksten i Trysil særdeles god. På CDèn får dere også et kort møte med Trysil-Knut Juniorspellmannslag.
I tillegg et eksempel på at familietradisjoner blir ivaretatt på beste måte av Anne Marit og Gustav Kellberg Jota, sønnedatter og bestefar. Reinlenderen de spiller er komponert av Gustavs far, Kaspar Jota. Kaspar spilte ofte sammen med kona Karoline, han på fele og hun på zither.
Det er ikke uvanlig i familier der f.eks foreldrene holder på med folkemusikk at barna også spiller eller danser. Likevel er det ganske spesielt at vi har med fem par med storesøstre og lillesøstre. Alle kan vel tenke seg hvordan det låter hjemme hos disse familiene når det står på som mest med øving.
Silje Marte og Tonje er representanter for søsken-ligaen. Det virker som at i alle fall de har kunnet øve i fred og fordragelighet!
Det aller viktigste for oss når vi spiller sammen, er å formidle spilleglede og ha nerve i spillet, framfor at det alltid skal være rent og velpolert. Og ikke minst, at vi har det moro når vi spiller sammen.
Ole Mørk Sandvik (1875 - 1976) beskrev i sin tid musikken i Østerdalen på en måte som også er vårt motto: Østerdalspolsen minner om øksehugg i skogen, den er både vill og rolig, gjemmer voldsomhet bak det beherskede ytre. “Kom meg ikke for nær!” hører man liksom uttalt i denne musikk, den speiler østerdalens egen karakter.